"Ekko i det høye fjell hvem er du?- Hvorfor skjuler Du ditt ansikt? Hvorfor svarer Du og skremmer meg med mørkets gru?" En gang på sin ville ferd kom han til en kroket sti over stygge bratte uren Tåker svevde tunge, bleke om de klamme klippevegger. Ensom i den dype dal sorgen strømmer inn med velde Kalde, klamme tåketårer dryppet stilt fra svarte fjellet Høyt til taket, trangt til veggen, triste toner klinget dypt. Ensom, ensom var hans sjel, ensom i den tause dal. Selv i fjellets dype hule fantes ingen fred og glemsel, graven var for stor og vid. Tungt han bar ei bør av lengsel mot mørknede sjelers sal. Opp imot i nøkne vegger skrek det fra hans bleke ansikt: "Er da livet bare sorg?" Tungt ifra det mørke gjemme svarte der en lukket stemme: "Bare Sorg". Stille Ser dine tanker Et bad i tåke og blod Del mitt kjaerlighets ingenting Jeg er bare månens, den erneste Smak mine ord Sirkelens åpning har fredens uro Jeg famler bak lyset jeg klatrer i garnet som er grått Av grå tåke på solens rygg (Music by Austrheim & Asbjorn) (Arranged by Austrheim) (The poem is based upon Theodor Kittelsens "Ekko") (Completed by Keltziva & Austrheim)
Ekko Sözleri, AkorMerkezi.com'da yayınlanmıştır. http://www.akormerkezi.com
İçerik Kısa Linki:
Beğendiniz mi? Ekko Sözleri sayfasını Şimdi paylaşın: